Smørekoppens start

Historien om Smørekoppen starter allerede i 1916. Da ble Akademisk Forening Ambolten stiftet. Foreningen tok vesentlig sikte på: 

Studenter i  1. og 2. årskurs, idet man gikk ut ifra at 3. og 4. årskurs bare unntakelsesvis ville vedbli og stå som medlemmer.

På det første ordinære møtet ble det holdt et foredrag over et teknisk emne, beregninger over friksjon i kjeglekoblinger, som ble etterfulgt av en livlig disputt. Den mer selskapelige del av møtet forbigås i stillhet, dog bør det nevnes at et navneskifte på foreningen ble foreslått etter møtet - Drukkenbolten.

La oss nå sitere fra A/F Amboltens referatprotokoll for å få et inntrykk av studenterlivet den gang. Året er 1919, anledningen Festmøte. Den offisielle delen av møtet er over:
"Christiansen marsjerte inn med en punchbolle. Den glødende drik blev fordelt og de tre skåler drukket på en måte som viste at kjøgenmesteren hadde gjort sin plikt. Atter løp en suite taler af stabelen, av deres innhold husker jeg ikke meget, dessverre danner også den følgende del av festen et mørkt punkt i min erindring, hvis nogen husker mer enn mig, sige han fra i tide og tie siden stille."

Foreningen "Svinghjulet" ble stiftet i 1917, angivelig fordi man skyldte noe til A/F Ambolten og fordi studentene i 3. og 4. årskurs hadde behov for et forum. Organisasjonen i Svinghjulet var meget løs. Den besto av en formann uten styre, og så vidt man vet gjorde de ikke stort mer enn å arrangere et par fester i året.


Hvorfor Smørekoppen kom, og ble...

A/F Ambolten trakk sitt siste sukk omkring januar 1922. Etter hvert oppsto en ny sammenslutning av studenter i 1. og 2. årskurs, som muligens skyldte litt til Svinghjulet, sikkert hadde hørt om A/F Ambolten og gradvis ble svangre med ideen om A/F Smørekoppen. Men det var først i 1928 at foreningen offisielt ble stiftet, og med dette året som utgangspunkt blir jubileer feiret. Jubileene blir tradisjon tro feiret året etter jubileumsåret, mest av praktiske årsaker. Gode tradisjoner bør man helst ikke rokke ved.

Den 8. februar 1929 ble en "innvielseskjempefyllefest" holdt på Palmen. Samme måned hadde man første ordinære møte i foreningen, og i løpet av 1929 utviklet A/F Smørekoppen seg til en udødelig institusjon:

  • Fader Heron av Alexandria adopterte Smørekoppens medlemmer som sitt folk.
  • Herons Kule (Eolipil) ble symbolet på denne åndelige forbindelse.
  • Det ble utarbeidet ritualer og seremonier som riktignok har forandret seg opp gjennom årenes løp, men som likevel i sin form har blitt til ubrytelige tradisjoner.
  • De første klenodier (Eolipilen inkludert) ble anskaffet: En skattekiste i form av en stor smørekopp i tre, punchebollen, seremonistav, Index m.m. - klenodier som rappes den dag i dag.
  • Det første ordenskollegium ble valgt og besto av Stormester, Kantzler, Skattmester, Ceremonimester og Bollemester.
  • Oliebladet Veka, det eneste tidsskrift som fremdeles bygger sin mangfoldiggjørelse på den muntlige tradisjon, kom ut for første gang.

i 1931 ble det besluttet at foreningen Svinghjulet skulle avgå med døden, og dens medlemmer opptas i A/F Smørekoppen. Fusjonsproduktet skulle hete Maskinavdelingens Forening Smørekoppen, et nevn den bar til 1940.
I begynnelsen var det gjelden som holdt oss sammen, nu er det de gode møtene.
Med disse oppsummerende ord om de første seks årene, kunne Smørekoppens første formenn innlede sin tale på et møte noen år senere. For etter en noe famlende begynnelse, ble møtevirksomheten hyppigere, foredragene bedre og deltakerne flere.

Foredrag ble også holdt på hvert eneste møte, ofte av studenter. Men etter hvert kom også professorer og utenforstående til som foredragsholdere. Temaet kunne spenne fra "Elektrolæren betydning i mekanisk industri" til "Den afrikanske kvinne". Med foredragene fulgte debatt og disputt, og Smørekoppen ble snart et organ for den engasjerte student.
Selvsagt ble ikke den selskapelige delen av møtene forsømt. Studenter som gikk med en musiker i magen fikk prøve seg. Det ble underholdt både med sang, piano, fiolin og sag(!). Etter hvert ble "Smørekapellet" et fast innslag; et lite orkester som underholdt med "støkker, marsjer og valser".

I kjølevannet av underholdningen fulgte utskeielsene, den gang som nå. I den forbindelse bringer vi en oppskrift på punsj som ble benyttet ved immatrikuleringsfesten i 1933.